Slekten Selmer og dens danske og norske forgreininger

Notater


Tre:  

Treff 1 til 50 av 593

      1 2 3 4 5 ... 12» Neste»

 #   Notater   Tre   Person ID   Linket til 
1 Hjerneslag Selmer P945 Beyer, Brynjulf von Krogh (P945)
 
2

Lauritz Falk, Lauritz Meyer de Chezaulx Falk, født 15. november 1909, fødested Brussel, Belgia, død 1. februar 1990, dødssted Stockholm, begr. på Skogskyrkogården der. Norsk-svensk skuespiller, filmregissør, sanger og maler. Foreldre: Lege Gustav Falk (1870–1926) og Laura Meyer (1872–1965). Gift 1) med skuespiller Vibeke Mowinckel (27.10.1918–), datter av grosserer Thorolf Beyer Mowinckel (1884–1962) og Jenny Modesta Fasmer (1887–1961), ekteskapet oppløst; 2) med sanger Hanna Birgit Maria Lennartsson (17.2.1912–), datter av operasanger Torsten Vilhelm Lennartsson (1881–1933) og sanger Eva Elisabet Nilsson (1881–1972). Svigerfar til Stein Grieg Halvorsen (1909–).

Lauritz Falk var en av de mest benyttede skuespillere i norsk og svensk teater og film i en karriere som strakte seg over mer enn 50 år og omfattet de fleste sjangere, fra operetter, komedier og drama til langfilmer og fjernsynsserier. Han huskes særlig fra en rekke førsteelskerroller i svensk film i 1940- og 1950-årene.

Falk bodde de første år av sitt liv i Brussel, men da den første verdenskrig brøt ut, flyttet familien tilbake til Skandinavia, først til hans morforeldre i Bergen og året etter til Stockholm, der faren åpnet legepraksis. Lauritz begynte på Brummmerska skolan, som egentlig var en pikeskole, med bare et par gutter. Der ble han mobbet, både for sin “merkelige” påkledning, sitt pasjehår, sitt dårlige svensk og sitt lange, utenlandskklingende navn; læreren tvang ham stadig opp på tavlen for å skrive hele navnet. Hele livet hadde han et dårlig forhold til skolen; det var først etter et opphold i Berlin – dit han kom 15 år gammel for å gå på kunstskole – og et sommeruniversitet i Oxford, der han leste kunsthistorie og engelsk, at han tok studentexamen 1928.

Som filmskuespiller debuterte Falk allerede 13 år gammel, da Bonnierfilm søkte etter en gutt som kunne spille Putte i Per Lindbergs filmatisering av Elin Wägners Norrtullsligan. Det hadde møtt frem 60 gutter, men Lauritz gikk til Lindberg og sa at han syntes det var frekt ikke å la ham prøvespille når han nå hadde møtt opp. Slik startet en karriere med over 90 filmroller, de fleste av dem i Sverige.

Under en vinterferie i Norge traff Lauritz Falk maleren Henrik Sørensen. Lauritz var fast bestemt på å bli maler, og Sørensen rådet ham til å begynne på hans skole. Lauritz flyttet til Oslo og begynte i Kunstnernes Hus. Derfra gikk turen til Paris, hvor han fikk en grundig utdannelse på Académie des Beaux Arts. Så flyttet han tilbake til Oslo, hvor han forsøkte å leve av portrettmaleri, uten særlig hell.

Lykken snudde seg da han ble ansatt som scenograf på Søilen Teater og fikk fast inntekt. 1935 satte teateret opp stykket Storken av den danske forfatteren Thit Jensen. Like før premieren ble skuespilleren som spilte hovedrollen, dødssyk. Det ble panikk, og Falk foreslo at han skulle overta rollen. På premieren var han så sliten – han hadde både laget kulissene og lært seg rollen – at han sovnet i kulissene, men han ble vekket og gjorde braksuksess.

Etter scenedebuten hadde han omtrent 300 roller i drama, komedier, operetter, musikaler, farser, filmer og fjernsynsserier i Norge og Sverige. 1939–42 var han ansatt ved Nationatheatret, der han bl.a. spilte en rekke operetteroller (grev Danilo mot Aase Bye i Den glade enke 1938 og Eisenstein i Flaggermusen 1941), men også i stykker som Karusell av Alex Brinchmann, Kiellands Tre par og Bjørnsons Det ny system.

Under den annen verdenskrig ble Falk involvert i motstandsarbeid, og da han 1942 ble innkalt til forhør på Victoria Terrasse, benyttet han seg av sitt svenske pass og reiste til Sverige, der han ble boende resten av livet. Men han vendte ofte tilbake til Norge, både som gjest ved norske scener og for å spille i norske filmer.

I 1950-årene hadde Falk en rekke gjesteopptredener på Centralteatret, både i musikaler som South Pacific og Call me Madam og i seriøse roller som greven i Den straffede kjærlighet av Jean Anouilh. Sitt egentlige gjennombrudd som dramatisk skuespiller fikk han i Edward Albees Vem är rädd för Virginia Woolf? på den svenske Riksteatern 1962. Han var ansatt ved Dramaten i Stockholm 1970–82 og 1985–86.

I Norge er Falk kjent for sine roller i filmer som To levende og en død (1937), Gjest Baardsen (1939; her spilte hans første kone, Vibeke Falk, en av hovedrollene), En herre med bart og Den farlige leken (begge 1942), Englandsfarere (1946), Smuguglere i smoking (1956) og Hans Nielsen Hauge (1961). I Sverige regisserte han filmene Lev farligt og Vändkorset (begge 1944), Gomorron Bill! (1945) og Singoalla (1949, som assistent for hovedregissøren Christian-Jaque). Fra slutten av 1970-årene spilte han i flere serier i svensk fjernsyn, og som 80-åring hadde han sin siste rolle i Bo Widerbergs fjernsynsversjon av Vildanden.

1952 var Falk regissør for den norske barnefilmen Tom og Mette på sporet, og året etter hadde han personinstruksjonen og spilte en av hovedrollene i filmen Selkvinnen etter Leif Sindings manuskript. Filmen, som hadde handlingen lagt til Færøyene på 1700-tallet, fikk elendig kritikk (bl.a. for dårlig dialoginstruksjon) og ble tatt av plakaten etter bare tre dager! Filmanmelderen Arne Hestenes skrev at den manglet dramatisk appell og var “like opphissende som scener fra en dokumentarfilm om kålorm”, og filmen gav støtet til en debatt om statsstøtte til norsk filmproduksjon.

Kilder og litteratur Nationaltheatrets arkiv opplysninger fra familien P. Gjesdahl: Centralteatrets historie, 1964 The Internet Movie Database (http://www.imdb.org) Forfatter: Lise Lyche
 
Selmer P97134 Falk, Lauritz Meyer de Chezaulx (P97134)
 
3
Store Norske Leksikon Berent Johan Beyer Friele

Forretningsmann. Foreldre: Forretningsmann Berent Friele (1862–1902) og Dagny Stockfleth Høegh Beyer (1869–1963). Gift i Rio de Janeiro, Brasil 29.12.1920 med Jenny Müller Camps (29.12.1897–januar 1985), datter av konsul og kjøpmann Edvard Müller og Jenny Camps. Sønnesønn av Herman Friele (1838–1921); dattersønn av Fredrik Beyer (1827–1903); fetter av Harald Beyer (1891–1960).

Berent Friele var USAs største kaffeimportør og virket som Nelson A. Rockefellers rådgiver i internasjonale spørsmål. Han høstet stor anerkjennelse for sin innsats som “USAs faste uoffisielle ambassadør i Brasil”.

Frieles far var fra 1898 medeier i firmaet Berent Friele & Sønner, et av de ledende grossistforetak i Bergen med kaffe fra eget brenneri som en av de viktigste artiklene. Faren døde allerede 1902, og unge Berent var eslet til en toppstilling i familiefirmaet, som hadde importert kaffe siden 1854. Han skulle i sitt yrkesaktive liv komme til å stelle mye med kaffe, men ikke i familiefirmaet.

Etter endt skolegang drog Berent Friele til Hamburg 1912, fullførte sin handelsutdannelse der og arbeidet på kontoret til et firma i kaffebransjen. Under den første verdenskrig gikk ferden til Brasil, og etter en kort tid i et tysk kaffefirmas tjeneste etablerte han sitt eget kaffefirma i Santos. Her skaffet han seg sine omfattende kunnskaper om kaffedyrking, kvalitetsbedømmelse av råvaren og internasjonal kaffehandel.

Det gylne øyeblikk i Frieles karriere kom 1918, da han under et besøk i New York kom i kontakt med den største amerikanske kjedeforretningen i kolonialbransjen, The Great Atlantic and Pacific Tea Company (A&P). Etter først å ha fått i oppdrag å forestå innkjøpene av kaffe i Santos for denne kjeden, ble han 1919 ansatt i et av datterselskapene. Han grunnla American Coffee Corporation (ACC) og opprettet kontorer for selskapet i store deler av den kaffeproduserende verden. Fra 1924 var han leder av ACCs hovedkontor i New York, to år senere ble han generaldirektør og visepresident i selskapet, og fra 1929 var han selskapets president og visepresident i morselskapet, A&P.

I begynnelsen av 1930-årene hadde A&P 16 000 utsalgssteder i USA og Canada. Særlig sterkt stod kjeden på østkysten av USA. Som leder av ACC importerte han 15 % av USAs kaffeforbruk, dvs. 5 % av verdensforbruket. Berent Friele var på dette tidspunkt verdens største kaffekjøper. Etter den annen verdenskrig avsluttet han sin karriere i American Coffee Corporation, og han tok ikke imot tilbudet, som han etter sigende fikk på sine eldre dager, om å bli president i A&P.

Friele gjorde en stor innsats for å styrke forbindelsene mellom USA og de latinamerikanske statene, særlig Brasil. Fra 1934 var han president i American Brazilian Association. Hans posisjon i Brasil gjorde ham til en effektiv døråpner, noe også Norge nøt godt av i forhandlingene om clearingavtalene med Brasil i 1930-årene, som innebar bytte av kaffe mot norsk klippfisk. Som direksjonsmedlem i Det norske handelskammer i New York kunne han yte norsk næringsliv mange tjenester. Han spilte også en viktig rolle i organiseringen av samarbeidet mellom de kaffeproduserende landene som i løpet av mellomkrigstiden ledet frem til et prisstabiliserende kvotesystem.

Kontakten på topplanet i Brasil klarte Friele å bevare på tross av regimeskiftene som fulgte av de hyppige politiske omveltningene i landet. Hans intime kjennskap til Latin-Amerika, først og fremst til Brasil og Colombia, og hans omfattende kontaktnett gjorde ham til en viktig rådgiver ved utformingen av USAs latinamerikapolitikk. Allerede 1940 tok han permisjon fra forretningen for å tjenestegjøre hos Nelson A. Rockefeller i Federal Office of Inter-American Affairs. Dette ble innledningen til et tett og livslangt samarbeid mellom de to.

Fra 1946 viet Friele hele sin tid til ulike organisasjoner som skulle fremme forståelse og samarbeid mellom USA og statene i Latin-Amerika og dels også yte utviklingsbistand. Flere av disse organisasjonene var etablert og finansiert av Rockefeller-brødrene. Da Rockefeller ble valgt til guvernør i New York 1958, knyttet han Berent Friele til seg som rådgiver i internasjonale spørsmål. Den posisjonen hadde han i hele Rockefellers tid både som guvernør og som USAs visepresident. Friele var også medlem av Council on Foreign Relations, som i en lang periode etter den annen verdenskrig hadde en innflytelsesrik rolle i utformingen av USAs utenrikspolitikk.

Berent Friele fikk flere utmerkelser både i USA og Brasil. 1932 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden “for hans fortjeneste for Norges deltagelse i vinterolympiaden i Lake Placid 1932”. Kilder og litteratur

A. H. Wiesener: Stamtavle over slekten Friele, Bergen 1934
O. Delphin Amundsen: Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847–1947, 1947
T. Grønlie (red.): Friele 200 år 1799–1999, Bergen 1999
kirkebøkene fra Bergen i Digitalarkivet
 
Selmer P605 Friele, Berent Johan Beyer (P605)
 
4
Kildeinformasjon: Bergen fylke, Bergen by, Dødsfallsprotokoll 13 , 1921-1924, oppb: Statsarkivet i Bergen.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/27863/20/
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090611340020.jpg
 
Selmer P488 Beyer, Gudny de Fine von Krogh (P488)
 
5 - Programleder: Steinar BRAUTESET Dr phil Edvard Beyer utnevnt til professor i litteraturhistorie ved Oslo Universitet i Statsråd i dag. Født 1920, sønn av professor Harald Beyer ved Bergen Universitet. Edvard BEYER (mv): Begynte å lese nokså sent. Doktorgraden på Hans E Kinck som interesserte sterkt. Metodespørsmålet i litteraturhistorisk forskning. Stridsspørsmålene overdimensjonert, kanskje særlig utenfor Universitetet. De store forgjengere i stillingen. Cath Bang, Gerhard Gran, Francis Bull, deres verker og forskningsvirksomhet som har gjort litteraturhistorien populær. Selmer P709 Beyer, Edvard Freydar (P709)
 
6 - Programleder: Steinar BRAUTESET Dr phil Edvard Beyer utnevnt til professor i litteraturhistorie ved Oslo Universitet i Statsråd i dag. Født 1920, sønn av professor Harald Beyer ved Bergen Universitet. Edvard BEYER (mv): Begynte å lese nokså sent. Doktorgraden på Hans E Kinck som interesserte sterkt. Metodespørsmålet i litteraturhistorisk forskning. Stridsspørsmålene overdimensjonert, kanskje særlig utenfor Universitetet. De store forgjengere i stillingen. Cath Bang, Gerhard Gran, Francis Bull, deres verker og forskningsvirksomhet som har gjort litteraturhistorien populær. Selmer P709 Beyer, Edvard Freydar (P709)
 
7 ? Kristian Frederik Nikolej Selmer 8/11-1839 København Selmer P2590 Selmer, Christian Frederik Nicolay (P2590)
 
8 "Jordet Lieut Richelieu's hjemmedøpte datter Cathrine Margrethe." Tydet av: Terje Sæterli Selmer P1171 de Richelieu, Cathrine Margrete (P1171)
 
9 "Selvmord ved Skudd" - Garnisons Kirkebok Selmer P3041 Selmer, Mogens Christian (P3041)
 
10 (19. Født Novbr. 24de 1846, døpt Marts 21de. Christian Edvard S.L., uægte. Foreldre: Pige Sophie Olsdtr. 28 Aar. Hun udlægger Ungkarl Cand. juris. Christian August Selmer i Christiania. 1ste Leiermaal. Bragerøen. Faddere: Kone Randi Andersdtr., Pige Johanne Olava Johnsdtr., Arbeider Christian Christiansen, Skomagersvend Niels Iversen, Carl Pedersen. Ikke hjemmedøbt. Anmerkning: Opgaven skeed af Pigens Fader, Arbeider Ole Hansen.

S.L. står for Søe Lægd og viser hva slags militærtjeneste gutten skulle ha når han blei voksen, altså i marinen. 
Selmer P357 Kristiansen, Christian Edvard (P357)
 
11 (1943) Selmer slekten gjennem 4 aarhundre.

Johan Henrik Selmer, f. i Eger 1725, om ham vides intet med Sikkerhed. (En Johan Henrik Selmer blev 10/3 1762 «reformer t Underconconductør», men det var vistnok hans forannævnte Fetter af sm. Navn (IV 2), som netop samme Aar og Datum blev Underløjtnant). 
Selmer P11 Selmer, Johan Henrik (P11)
 
12 (Dom. 4 post Epiph. / 4. søndag etter Hellige tre kongers dag) Selmer P10 Selmer, Gjertrud Christiane (P10)
 
13 04.58.00H.005 Selmer P600 Østerlie, Kari (P600)
 
14 10-6-1862 Selmer P1107 Selmer, Johan Louis Fredrik (P1107)
 
15 11 November: døbt udi Nannestad Kirche Sergiant Sigismund Christian Selmer og Inger Schionnesdatter en u=ægte søn fra Engelstad Nom: Christian, Testes Chrisoffer Olsen Engelstad, Christoffer Guldbrandsen fra Engelstad, Ole Gullichsen Laache=dahlen, Martha Guldbrandsdatter og Kirsten Guldbrandsdatter Engelstad Selmer P409 Selmer, Christian (P409)
 
16 12-10-1842 Selmer Familie F361
 
17 12/8/1895? Selmer P1388 Burgun, Vera (P1388)
 
18 13. feb? 13. sept? Selmer P1879 Astrup, Kirsten Cornelia (P1879)
 
19 13.57.00S.002 Selmer P598 Østerlie, Helge Edvard (P598)
 
20 14/11/1900? Selmer P1101 Reymert, Jenny Caroline (P1101)
 
21 15 uker gammel Selmer P1172 de Richelieu, Johan Hendric (P1172)
 
22 1798? Finnes det 2 stk? Selmer P1168 de Richelieu, Elisabeth Ottelia Kirstine (P1168)
 
23 1850? Selmer P570 Nielsen, Eleonora Josefine (P570)
 
24 1864-1878 Selmer P313 Johannesen, Syerske Jensine Martine (P313)
 
25 1874 - 1878 Selmer P672 Selmer, Gustav Ambrosius (P672)
 
26 1878-1885 Selmer P313 Johannesen, Syerske Jensine Martine (P313)
 
27 1885 - 1896 Selmer P672 Selmer, Gustav Ambrosius (P672)
 
28 1896 - 1900 Selmer P672 Selmer, Gustav Ambrosius (P672)
 
29 19/6-1870 Helligaands Kirke, København, Denmark Selmer P4203 Køster, Gerda (P4203)
 
30 19/8/1756 Selmer Familie F437
 
31 1900 - 1919 Selmer P672 Selmer, Gustav Ambrosius (P672)
 
32 1911-1912 Selmer P1881 Astrup, Peter Cornelius (P1881)
 
33 1912-1914 Selmer P1881 Astrup, Peter Cornelius (P1881)
 
34 1914-1926 Selmer P1881 Astrup, Peter Cornelius (P1881)
 
35 1926- Selmer P1881 Astrup, Peter Cornelius (P1881)
 
36 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Selmer P1646 Nergaard, G.J. (P1646)
 
37 2 AUG 1902, Stamsund, Vestvågøy, Nordland ? Selmer Familie F1029
 
38 23/7/1894 Selmer P456 Selmer, Eivind Maximilian (P456)
 
39 25. januar Selmer P535 Caspersen, Ove (P535)
 
40 25/2-1917 ?? Selmer P977 Selmer, Kathinka Edvarda Wilhelmine (P977)
 
41 27d Sønd. efter Trinit. Selmer P1170 Arntsen, Chatrine Margrethe de Richelieu (P1170)
 
42 28/10/1858 i Trondheim? Selmer P1216 Selmer, Georgine Magrete Fridericia (P1216)
 
43 3 børn, 2 søner og 1 datter, af hvilke den sidstnævnte døde af osteosarcom. Selmer Familie F1270
 
44 3 mai? Selmer P649 Selmer, Augusta Katherine Nelors (P649)
 
45 3. september? Selmer P990 Selmer, Karl Henning (P990)
 
46 31/8/1740 København Selmer P1713 Huitfeldt, Hans Vilhelm Kristoffer (P1713)
 
47 31te januar
Pigen Helle Jacobs Dotter Talberg, besvangret i hendes Tieneste hos farver Benjamin Schmelck. Laae i Barselseng hos Mad. Schøyen boende hos Enken Mad. Wexsahl, og udlagte for Barnefader Johan Henrich Selmer, som nu er i Trondhiem. Hendes søn Jacob (fød den 26 januar) Faddere: Lars Asbiørnsen fattigfoged, Brithe Henrich Larsens enke Jordmoder og Dotter Anna Margaretha 
Selmer P1504 Selmer, Jacob (P1504)
 
48 4de Søndag efter Trinit. udi Dahle Kirke Selmer P2 Borchsenius, Johanne Marie (P2)
 
49 5 barn, og August hadde ett barn fra før. Selmer Familie F1268
 
50 6 Aug 1902 Selmer P549 Gløersen, Hans August (P549)
 

      1 2 3 4 5 ... 12» Neste»


Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 12.0.1, skrevet av Darrin Lythgoe 2001-2018.

Redigert av Mathias Beyer.